To lag i god form møtes, når Arsena idag skal ta den korte
turen til White Hart Lane og Tottenham. Arsenal står med tre strake seiere, det
gjør også Tottenham som samtidig ikke har tapt på elve kamper i Premier League.
I øyeblikket har Tottenam et forsprang på 4 poeng, og kan dermed ta et viktig
steg mot Champions League spill med seier, mens Arsenal kan åpne opp alt sammen
om de tar med seg de tre poengene.
Når disse to lagene møtes så er det som regel grunn til å
glede seg, det er nemlig møtene mellom disse to lagene som har inneholdt flest
mål siden oppstarten av Premier League. På de 41 foregående PL-kampene lagene
imellom har det blitt scoret hele 121 mål, noe som gir et snitt på pene 2,95
mål per kamp.
I de tre siste oppgjørene lagene i mellom, så har faktisk
laget som scoret det første målet stått igjen som taper når dommeren har blåst
for full tid. Et annet spennende faktum er at Arsenal ikke har vunnet på White
Hart Lane siden 3-1 seieren i september 2007. Dommer den gangen var Mark
Clattenburg, som også dømmer dagens oppgjør.
Så når man ser på de to lagene, hvordan ser den sterkeste
startoppstillingen ut per dags dato?
Her er det jeg har kommet frem til:
Keeper: Hugo
Lloris
Et av de enkleste valgene, Premier Leagues beste keeper?
Fantastisk i en-mot-en situasjoner, hurtige reflekser og han leser spillet
meget bra. Frankrikes kaptein ble matchet forsiktig i starten av Andre
Villas-Boas, men er nå blitt et klart førstevalg mellom stengene. Med det spillet Szczęsny har vist i år, så ville vel også gamlefar Brad Friedel stått
foran den unge polakken i køen.
Høyreback: Kyle
Walker
Har bare vist glimt av spillet som gjorde at han ble Ӂrets
unge spiller” i fjor, men hadde allikevel tatt plassen fra en forvirret Sagna
som er ute med skade.
Midtstopper: Jan
Verthongen
Belgieren har spilt mye venstreback, men er først og fremst
midtstopper. Kom som årets spiller i Nederland, og har taklet overgangen fra
Eresdivise på en glimrende måte og har raskt etablert seg som en av Premier Leagues
beste forsvarere.
Midtsopper: Michael Dawson
Var på vei til QPR i sommer, og
slet med tilliten i starten av sesongen, til tross for at han er utnevnt som
kaptein. Spiller alltid med hjerte, og har kjempet seg tilbake i startelveren
og er blitt en veldig viktig brikke i et ellers offensivt Spurs-lag. En
Vermaelen i form ville nok tatt denne plassen, men det har vært såpass mye feil
i Arsenals backrekke at han blir dyttet ut på sidelinjen. Mertesacker er rett å
slett ikke god nok.
Venstreback: Nacho
Monreal
Løsningen på Arsenals venstreback problem, og mannen som
gjorde at Andre Santos endelig kunne forlate Emirates. Har ikke spilt altfor
mange kampene, men har vist prov på kvalitet og kan vise seg å være et
glimrende kjøp. Benoit Assou-Ekotto har vært
rusten etter langtidsskade, Verthongen er satt opp som stopper, og dermed er
det i realiteten kun Gibbs som utfordret Monreal her.
Sentral midtbane: Moussa
Dembele
En skadefri Sandro ville vært selvskreven på denne
midtbanen, men nå er valget blitt mye lettere. Dembele har blitt en utrolig
viktig spiller for Tottenham med sin evne til å holde på ballen, og med sitt
fantastiske driv. Statistikken taler for seg selv, med Dembele på banen har
Tottenham 2,32 poeng per kamp, mens det er stusselige 0,52 uten ham.
Sentral midtbane:
Jack Wilshere
Tok over draktnummer 10 etter Robin van Persie før sesongen,
og han har virkelig ikke gjort skam på trøya etter ”comebacket”. Han har
imponert de aller fleste med, som Wenger sa, sin spanske teknikk og sitt
engelske hjerte.
Høyreving: Aaron
Lennon
Walcott vil spille spiss, og dermed snapper Lennon
høyrevingen foran Lewis Holtby , som fortsatt har til gode å spille over 70
minutter i en kamp.
Offensiv midtbane:
Santi Cazorla
Nok en spansk spiller som knuser myten om at små teknikere
ikke kan klare seg i Premier League. Har imponert voldsomt etter overgangen fra
Malaga, og er hjernen bak det aller meste som foregår når Arsenal har ballen på
motstanderens banehalvdel.
Venstreving:
Gareth Bale
Det er ikke flere superlativer å bruke om denne karen. Dette
er formspilleren fremfor noen, og han har nå tatt steget opp blant de beste i
verden. Har i år fått en mye friere rolle, og befinner seg stort sett der han
vil. Bale er på vei mot sin beste sesong i Tottenham-drakta og har allerede 15
mål.
Spiss: Theo
Walcott
I fjor ville Van Persie vært et soleklart valg på topp, og
når man tenker tilbake på spillere som Henry, Berkamp, Sheringham og Klinsmann,
så er det merkelig at dette skal være den vanskeligste posisjonen å velge en
spiller. Jermain Defoe var i strålende form før nyttår, men har som så ofte før
stoppet å score når han runder tosifret. Olivier Giorud har spilt seg opp, men
Walcott har rett og slett vært bedre enn han som spiss. Emmanuel Adebayor har
det bare vært sørgelig å se denne sesongen.
